Sider

mandag 12. august 2013

 
Sommerferien var veldig fin.
I tre deilige uker nøt vi sommer, sol og familietid.
Ferien ble rundet av med et vakkert bryllup på Jomfruland.
 
 
 
 
Så ble det brått slutt på alt det fine.
 
Jeg mistet en av mine nærmeste. Det har vært fryktelig tungt og fryktelig vondt. Det er ubegripelig og urettferdig når en av de vakreste, snilleste, mest energiske og mest livsglade blant oss brått blir revet bort og ikke får leve mer. Det har vært vanskelig å ta det inn over seg.
Akseptere det kommer jeg vel aldri til å gjøre.  
 
 
"Døden er ikke så skremmende som før.
Folk jeg var glad i har gått foran og kvistet løype.
De var skogskarer og fjelvante.
Jeg finner nok fram."
-Kolbein Falkeid
 
 
Så var vi ikke udødelige allikevel.
 
 
 


5 kommentarer:

  1. Ja det utrolig vondt å miste sine. Leit at du måtte oppleve dette. De sier at tiden leger savnet.Vel det er ikke alltid sant. En må bare lære seg å leve med savnet.Fint dikt du siterer til slutt her. Falkeid er god der.
    Klem fra meg

    SvarSlett
  2. Kondolerer så mye jeg følger din blogg og har lest masse i den <3
    Trist dette.
    mvh Anne Lise Høgseh

    SvarSlett
  3. Kjersti B. Skogø13. august 2013 kl. 22:34

    Sorg. Det hemmelige landet. Det ensomme landet. Mitt land. Ingen kan skrive ordene for meg, for bare jeg opplever sorgen på min måte..... - ukjent - Ønsker deg alt godt i en vond tid.. <3 Klem K

    SvarSlett
  4. Huff, så trist... livet er virkelig urettferdig innimellom ♥ Varme tanker deres vei...

    Klem Line

    SvarSlett
  5. Tenkt såå på dere SIlje!Sender over en god klem.
    Lykke til med pakking og flytting!
    KLem fra bente i bartebyen!

    SvarSlett

Takk for at du legger igjen en hilsen ♥ Klem Silje