Fjellbarna

Før helgen fikk vi pakke fra farmor.

Mikkel og jeg dro spente på posten for å hente den.

Det er ikke så ofte jeg slipper alt jeg har i hendene og setter meg ned i go'stolen på grunn av en bok. Denne gangen gjorde jeg faktisk det. Dette var virkelig en bok etter både mitt og mannens hjerte. Pakken fra farmor var nemlig en bok: Fjellbarna.

Både mannen og jeg er friluftsmennesker og håper og ønsker at våre barn vil like å være på tur hele året. Det er opp til oss og hvordan vi tilrettelegger for det.

Denne boken gir deg masse tips på hvordan man kan lykkes med å dra med barn på tur, både korte søndagsturer og andre enkle, fine aktiviteter til litt mer lengre og utfordrende turer som krever litt mer både av både innsats og planlegging.

Vel, vi har ikke hatt de helt store utfluktene enda, men fra neste sommer tenker vi at vi skal bli litt mer "vågale". Nå går det stort sett i lørdags- og søndagsturene i skogen-som er hyggelig nok det, men det hadde vært veldig gøy med en telttur eller en tur i høyfjellet snart!

Vi har funnet ut at med barn er det faktisk målet som er målet, og ikke veien. Veien er en ren transportetappe før man kommer frem til målet. -Eller er det det? Tja, erfaringen vår tilsier at det er belønningen man får når man kommer frem som er mest stas. Vi går ennå ikke de lange turene og har ikke noe behov for å sluke mil på mil. Å komme seg ut i naturen, se på alt som rører seg og gjøre noe hyggelig sammen, det er jo det som teller! For Lyder er det sikkert stas å kunne si at han har vært på en fjelltopp, men hva er vel "fjelltopp" for en 2-3-åring? Det er ikke store kollen som skal til før han strutter av stolthet!

Uansett, en bok om blomster eller småkryp, se på maur og turskilt på veien, alt er spennende for de små. -Og når vi kommer frem til der vi skal spise, vel da sparer vi ikke på kruttet. Jeg er opptatt av å spise sunt og godt ellers, men det er ikke på søndagsturene jeg teller calorier (gjør det ikke ellers heller forsåvidt...) Det er viktig å få godt betalt for turen, så pølser, sjokolade, kjeks og andre godsaker går det endel av. -Og sånn skal det være!

Bildene er fra lørdagens tur til et sted som nesten har blitt vår faste plass. Akkurat passe langt å gå, og superfint for barna. Vi må gå på en sti de siste hundre meterne, men det er verdt å bære vognen for å komme dit! Om ikke lenge kan Mikkel sitte i bæremeis, så da blir det enda enklere.

Har du noen bra turtips til barnefamilier?