Ventetid

 

Endelig er den her.

Advent.

Ventetiden.

 

Jeg gleder meg like mye hvert år. Kanskje enda mer i år, da jeg er hjemme i permisjon med tulla og ikke har noe jeg verken bør eller skal rekke. Julegavene er i boks, og jeg er klar for desember og koselige aktiviteter for store og små.

 

 

 

 

Igår tok jeg frem litt adventspynt. For meg er det viktig å skille mellom advent og jul. Det er en ventetid, det skapes forventninger og det bygger seg opp frem mot jul. Først da tar jeg frem det røde, og det blir skikkelig julestemning i heimen. Nå går det i adventsbelysning, røkelse, vinterpynt, juleblomster og julemusikk -for julemusikk er lov hele desember altså!

 

Gutta sove i telt i skogen med mannen i natt. De er noen skikkelige friluftsbarn og har en pappa som er utrolig flink til å ta dem med. Jeg hadde lett tenkt at det var altfor mye pes... Da de kom hjem tente vi det første lyset i adventstaken, og nå er de avgårde med morfar og mimmi for å se at julegrana tennes i Brekkeparken. Mens Fride sover hadde jeg planer om å lage litt konfekt, hadde det ikke vært for at mannen har spist opp kokesjokoladen. Flott det!

 

 

Ha en finfin 1. søndag i advent!