Kaos i roteskuffen

Mannen pakket bil, unger og hund og kjørte avgårde til Bergen i ettermiddag. 

Det betyr at mor og magen har noen dager med tomt hus og full frihet til å gjøre akkurat det hun vil! "Nå skal jeg endelig slappe av og legge bena høyt! Jeg skal ikke gjøre noe!" Særlig... Ett sekund senere tenkte jeg på hva slags prosjekter jeg kunne ha i helgen... Ikkje bra. Joda, jeg skal nok ta det med ro og kose meg, men det er helt klart en gyllen anledning til å fikse litt smått her og der...

Jeg fant fort det første prosjektet;

Da vi flyttet inn i huset for ett år siden begynte vi med blanke ark, og jeg håpet å endelig kunne være godt organisert til enhver tid. Det er jo, som vi alle vet, utopi...

Mannen mente at det var obligatorisk å ha en roteskuff på kjøkkenet, så det måtte vi ha. Jeg var skeptisk, men ikke helt negativ. Jeg så absolutt behovet for et sted å ha ting og tang som er kjekt å ha tilgjengelig -som hyssing, teip, superlim, noen penner osv... 

Problemet med en roteskuff er at det som regel ender opp som et katastrofeområde. Alt er lov og alt som ikke passer noe annet sted havner her... Nå har skuffen blitt så overfull at jeg må "fordele" alt rotet for å få lukket den igjen. Det er helt utrolig hva man stapper i en skuff i løpet av et år. Etter en kjapp titt ser jeg at innholdet har blitt utvidet til en skjønn forening av superlim, 17.mai-sløyfer, ørepropper, solkrem, flått-førstehjelpsskrin, spikre, kvitteringer, kongerøkelse, gamle mobiltelefoner og så videre... Nydelig.

Resultatet av ryddingen er bare midlertidig, det vet jeg. Om noen uker er det like ille igjen. 

Jaja, men det kan jo være at jeg finner noe jeg har lett etter...

Har du samme utfordring?