Jeg lever altså...

Jeg må nesten beklage mitt fravær og samtidig takke for alle bekymringsmeldingene fra dere.

Jeg lever i beste velgående, men plutselig ble det en liten bloggpause som så absolutt ikke var planlagt. Jeg har vært litt sliten i det siste, og med en sykdomsperiode samtidig med jobbstart har jeg måttet prioritere. Dette har, som dere har sett og forhåpentligvis har forståelse for, gått litt ut over bloggingen. Med det sagt er bloggen en hobby som jeg trives med, og jeg har ingen planer om å legge ned altså...

Her i huset har mannen og Lyder hivd skiene i skiboksen og dratt på karusellrenn. Jeg er hjemme med Mikkel og gleder meg stort til premiære på vår nyoppstartede klubb ikveld! Det begynner å bli tynt i rekkene på barseltreffene etterhvert som mødreme begynner i jobb igjen. I panikk for å ikke se hverandre ofte nok har vi bestemt oss for å starte klubb! Det blir deilig å treffes uten å måtte løpe etter de små, og jeg kjenner at jeg gleder meg skikkelig til en hønekveld med skravling!

♥

Utenfor huset lyser det så fint i lykter som mannen og Lyder har laget. Jeg er et vintermenneske og er glad for masse snø og kaldt vær -men Kong Vinter godt kan styre unna Sibirkulda... Igår hadde jeg booket meg inn på en time på Elixia, men mannen spurte meg hvorfor i alle dager jeg ikke benyttet anledningen til å ta meg en skitur..!?! Hmm, han hadde et poeng. Jeg ringte Elixia, fikk en "no show" (ikke visste hva det var helt til jeg leste på hjemmesidene deres at det var en liten prikk på booking-rullebladet...) og gikk en deilig mil i nypreparerte løyper. Holdt på å gå på en smell der gitt, for en økt på Elixia kan ikke akkurat måle seg med det! Håper på flere slike i løpet av vinteren!

God tirsdagskveld!