tirsdag 16. desember 2014

All we are saying...


...is give peace a chance.


Dagens armbånd kunne, dessverre, ikke ha passet bedre på en dag som denne.

Det har vært kontrastenes dag. Jeg har vært i begravelse. Det var en fin begravelse til en av de kuleste damene. Hun ble 96 år, var fresh, sporty og med masse humor til siste stund. Hun fortalte de beste historiene, og et fellestrekk var at de var hentet fra hennes eget liv. Hun trengte ikke legge på noe, historiene var eksepsjonelle nok i seg selv. Hun var søsteren til mormor. En av "tantene" som "alle" kjente til, og som med en snittalder på 90 år ofte var å se sammen på byens kulturarrangement. Nå er bare mormor igjen, men jeg håper virkelig at jeg er like heldige som dem. 
De har alle hatt et langt og godt liv.




I begravelsen hadde jeg med Fride, som så fredfullt sov seg gjennom programmet. Hun har få bekymringer det lille nurket. En nyfødt, og en som har takket av etter et langt, innholdsrikt og meningsfylt liv. I sterk kontrast til dagens forferdelige scener i Peshawar, der 141 mennesker, derav 130 barn, brutalt ble henrettet på skolen. Man blir tom for ord.

I helgen ble vi også Plan-faddere. Vi har tenkt på det tidligere, men fikk endelig ut fingeren etter at lørdagens artistgalla på TV2 helt klart gjorde inntrykk! Det er på tide at vi bidrar med et lite tilskudd til et barn som ikke har det like godt som våre. Vårt lille birdrag kan gjøre en stor forskjell i et barns liv. Jeg håper også at det vil sette ting i perspektiv for våre barn. Om noen år vil de forhåpentligvis forstå at ikke alle er like heldige som oss. Nå gleder vi oss til å få litt mer informasjon i posten!


Jeg har som tradisjon å alltid ønske familie og venner en fredfull julehøytid på julekortene jeg sender ut. Det er ikke tilfeldig. Det er noe av det viktigste. Julen skal være fredfull, 
men dessverre er den ikke det for alle.


Jeg håper at du som leser dette også får en fin og fredfull jul.



søndag 14. desember 2014

Lat Lucia-helg med serinakakebakst


Her i huset har det vært en skikkelig lat helg. Mannen har vært i dårlig form og hjemme fra jobb. Guttene har ikke fått utfolde seg så mye som de burde og det har gjenspeilet litt av stemningen dem imellom...

Med det sagt bakte vi serinakaker idag med stort hell! Dette er perfekte kaker å bake med barn. Deigen er laget på 10 minutter og det er kjapt å bake dem ut. Akkurat kort nok tid til at gutta holdt ut hele prosessen.




Serinakaker

100 g smør
250 g hvetemel
2 ts bakepulver
2 ts vaniljesukker
100 g sukker
1 egg

1 eggehvite, perlesukker og hakkede mandler til pensling.

Sett stekeovnen på 200 grader.
Ha mel, sukker bakepulver og vaniljesukker i en bolle. 
Smuldre i smøret og vend inn egget.
Rull deigen ut til pølser og kutt i små biter. Ha på stekeplaten og trykk ned med gaffel.
Pensle med eggehvite og strø på hakkede mandler og perlesukker.
Stekes midt i ovnen i 10-12 minutter.





Håper du har hatt en fin Lucia-helg 
og en koselig 3. søndag i advent!


onsdag 10. desember 2014

Er dette greit..?


Helt ærlig syns jeg at Spiderman, Starwars, Lego Chima, Ninjago og alt annet i den kategorien er noe skikkelig tull -hvertfall for gutter i alderen 3-6 år! Lyder syns sikkert at han har verdens kjipeste mamma. Det kan jeg leve med. Det kan han og.

-Men dette er ingenting mot det jeg så her om dagen. Jeg trodde ikke mine egne øyne da jeg og mannen var en tur innom Ekstra Leker for å ordne de siste julegavene. Der hadde de en hel reol med en serie som het "Small Army" fra leketøysmerket "COBI"-noe LEGO-kopi-opplegg. Jeg ville tro at Lego har patent nok i massevis til å hive disse ut av markedet, men tydeligvis ikke. Uansett, dette er noe av det mest smakløse jeg har sett i en leketøysbutikk. Der stod det pakker med US Army-soldater og kjøretøy tungt utrustet med våpen av alle kaliber. Disse kriget tydeligvis mot noe som lett kan oppfattes som IS-soldater, og noen av dem blødde fra hodet og ansiktet. Greit nok at de fleste 5-åringer ikke vet hva dette dreier seg om, men allikevel... Er det noe å lage leker av..? Er dette greit??? Etter min mening burde det ikke vært lov å selge slikt! I en tid der noe så harmløst som Alf Prøysen og Astrid Lindgren sine fortellinger må skrives om, syns jeg kanskje at dette er hakket værre enn at Pippi bor hjemme alene og at faren hennes er "negerkonge".




Jeg håper virkelig at ingen av disse ligger under juletreet i noen sitt hjem. Dette hører ikke hjemme på noe barnerom. Det syns jeg innkjøpsansvarlig hos Ekstra Leker burde tenke på også. Dette handler ikke om salg, men om holdninger, etikk og moral.


Et lite hjertesukk i førsjulstiden...

torsdag 4. desember 2014

Julepannekaker


Idag har vi skeiet ut med pannekaker. 
Ja, det er virkelig å skeie ut for min del. 
Pannekaker er i mine øyne mer dessert enn middag. 
Det er lov innimellom.

Det er vanskelig å få gjennomslag for noe sunt tilbehør, men jeg lager de alltid grove.
Det er da noe.




Siden det går mot jul laget jeg en liten julevariant idag. Jeg fant en oppskrift på grove pannekaker på nettet. Istedenfor å lage vanlige pannekaker fant jeg frem pepperkakeformer og stekte i dem. 
Det var poppis hos gutta. 

For å gjøre de enda litt mer julete hadde jeg litt malt nellik og kanel i røra.





-Og vips så ble det julepannekaker!


God middag!


søndag 30. november 2014

Ventetid

 
Endelig er den her.
Advent.
Ventetiden.
 
Jeg gleder meg like mye hvert år. Kanskje enda mer i år, da jeg er hjemme i permisjon med tulla og ikke har noe jeg verken bør eller skal rekke. Julegavene er i boks, og jeg er klar for desember og koselige aktiviteter for store og små.
 
 
 
 
Igår tok jeg frem litt adventspynt. For meg er det viktig å skille mellom advent og jul. Det er en ventetid, det skapes forventninger og det bygger seg opp frem mot jul. Først da tar jeg frem det røde, og det blir skikkelig julestemning i heimen. Nå går det i adventsbelysning, røkelse, vinterpynt, juleblomster og julemusikk -for julemusikk er lov hele desember altså!
 
Gutta sove i telt i skogen med mannen i natt. De er noen skikkelige friluftsbarn og har en pappa som er utrolig flink til å ta dem med. Jeg hadde lett tenkt at det var altfor mye pes... Da de kom hjem tente vi det første lyset i adventstaken, og nå er de avgårde med morfar og mimmi for å se at julegrana tennes i Brekkeparken. Mens Fride sover hadde jeg planer om å lage litt konfekt, hadde det ikke vært for at mannen har spist opp kokesjokoladen. Flott det!
 
 
Ha en finfin 1. søndag i advent!
 


torsdag 20. november 2014

Det ultimate medmennesket


Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle gjøre det, men her kommer rett og slett et blogginnlegg om en reality-kjendis. Han er et fenomen som fortjener å bli blogget om. Mannen syns jeg er patetisk som blogger om det. Det bryr jeg meg døyten om...

Det er ingen tvil om at TV2 har klart å engasjere en hel nasjon med årets sesong av "Farmen". Jeg forstår det godt. Selv er jeg en av de mange tusen som har blitt revet med og sitter klar tre kvelder i uka. Av én grunn; å se om Finn Olav klarer å komme seg gjennom nok en uke. 

 Hans opptreden på gården har skapt et voldsomt engasjement på sosiale medier og i media generelt. Det har blitt skrevet at TV2 med vinklingen på sendingene viser mobbe-TV i beste sendetid. Dette er jeg helt uenig i. I mine øyne har TV2 vist oss det ultimate medmennesket

Finn Olav Odde har rørt en hel nasjon med sin varme, tilstedeværelse, godhet, omtanke og ikke minst enorme arbeiskapasitet og samarbeidsevne. Han er et fantastisk eksempel på hvordan vi alle bør være mot hverandre. Mens andre, uten å nevne navn, går rundt og oppfører seg særdeles usympatisk, rekker Finn Olav alltid ut en hånd til de som til stadighet går ham imot. Jeg tror de fleste av oss, inkludert meg selv, hadde blitt ildsinte dersom vi hadde blitt møtt med den samme urettferdigheten som Finn har blitt. Han reagerer med å være raus og bli lei seg på andres vegne på grunn av måten de er på.




Ja, jeg skjønner at dette er TV. 
Ja, jeg forstår at det er et spill og at alle ønsker å vinne.
Ja, jeg skjønner at ikke alle nødvendigvis er slik de fremstår på TV i virkeligheten.
Ja, jeg skjønner at ikke alle kan gå like godt overens alltid. Selv hadde jeg slitt litt med å like et par av årets deltakere...

Uansett, mange har mye å lære av Finn Olav.  Jeg får si som så mange andre; 
Jeg unner ham å vinne årets Farmen, men skulle han ikke gjøre det så har han hvertfall vunnet folket!
Makan til mann!


Heia Finn!


onsdag 19. november 2014

Om treårs-omprogramering og julekalender


Det er én ting jeg er veldig glad for når det gjelder barneoppdragelse, og det er at mannen og jeg kjører i tospann og er helt enig i hvor vi skal legge listen, hva vi forventer og hvilke regler som vi ønsker å prioritere her i heimen.

Vi har et lite knippe med husregler. De er ikke nedskrevet, men mannen og jeg er enig i hva vi syns er viktig og ikke minst på hvilke områder vi tror at barna vil ha nytte av å ha "faste rammer". Det gir barna forutsigbarhet og ikke minst tror jeg at det gir dem trygghet. De vet hva som forventes, hva som er akseptert og hva som ikke er det. Jeg tror det gjør dem både trygge og selvstendige, og ikke minst er det godt å ha i baggasjen når de er hos andre.

I tillegg til kjærlighet og omsorg tror jeg at grensesetting og regler er noe av det viktigste man kan gi barna. Jeg tror ikke at guttene våre syns vi er strenge foreldre av den grunn. Erfaringsmessig, og forhåpentligvis, vil de takke oss i ettertid...




Lillebror er midt i en herlig tid, den såkalte treårstrassen. Vi opplevde aldri den med Lyder, som for tiden er inne i en mild 6-års-pubertet. Ja, det er mange navn og forklaringer på de forskjellige fasene barn skal gjennom. Snuppa mi, som er både klok og kunnskapsrik og som titt og ofte fungerer som min psykolog og rådgiver, ga meg en litt annen innfallsvinkel på treårstrassen. En vinkling som jeg tror det er viktig å tenke på for alle som har barn i denne alderen. Hun likte ikke ordet "trass" og omtalte det som en omprogramering. De er tross alt på sitt mest lærevillige og er som svamper på kunnskap og ferdigheter. Det er så mye som skal læres og så mange inntrykk. Det er ikke alltid så lett for en liten tass å få organisert kartoteket i topplokket, så da har det lett for å boble over og utløse frustrasjon. Vi må derfor veilede dem til å få sortert all informasjonen så det blir orden i kaoset. Med dette i bakhodet er det ikke like frustrerende hver gang han setter seg på bakbena og nekter å gjøre som han får beskjed om. Det å ikke bare se på ham som trassig men heller litt rådvill har gjort "jobben" litt enklere -uansett hvor frustrerende oppførselen hans måtte være.



Ja, melkekartongen har fått juledesignet og butikkene er alle 100% juleklare. Det får være greit, det er jo ikke lenge til advent. På bildet over ser dere årets julekalendere til gutta. Jepp, det blir ikke noe inspirerende, fint pyntet kalender med fine gaver og aktiviteter i år. Nope, i år kjører mor "det enkle er ofte det beste"-trikset. Morfaren har vært i Sverige og kom hjem med Lynet-kalender. Tipp topp det! Sannheten er at de sikkert blir like glade for denne enn om jeg hadde brukt timesvis på å både klekke ut, handle og pakke inn to gavekalendere. Jeg kommer nok tilbake dit, men i år passer det meg aldeles utmerket med en enkel variant. Desember skal vi uansett fylle med koselige aktiviteter og alle julefilmer er spart til kalenderen bikker månedsskiftet.


Happy onsdag!


fredag 14. november 2014

Det tok tre barn...


...før jeg skjønte hva slags seng man faktisk trenger til en baby.

Med tredjemann er man i utgangspunktet ikke like nøye med alt. Mens man til førstemann gjerne vil ha alt nytt, alt skal være lekkert, delikat og fresht -helt perfekt til hver minste detalj, så er det litt mer tilfeldig hvordan ting blir med nummer 3 og ikke minst når ting kommer på plass. 




Jeg har vært innom både vugge og grindseng, men denne gangen var det helt uaktuelt med noen av delene. Grindseng får man jo bruk for etterhvert, men hadde jeg dratt den inn på vårt soverom så hadde jeg ikke fått tak i tøyet mitt i garderoben. -Og jeg orket ikke tanken på å bøye meg opp og ned i en vugge på gulvet. Dessuten er det kaldere lenger ned mot gulvet enn i høyde med vår seng.

Denne gangen investerte vi derfor i en Babybay-seng. Den er helt genial og jeg er fornøyd med den! Jeg har henne rett der ved meg, i samme høyde og hun har det lunt og godt inni den lille kroken sin. Den kan monteres til alle typer senger, så den er godt sikret. Anbefales på det varmeste!




Det er fredag og jammen helg igjen. Vi har ingen planer for helgen, og det er igrunn deilig. Selv om det generelt er få planer om dagen, så har vi mye besøk og mange stikker innom og det er sååå koselig! Jeg rekker faktisk å bake litt mellom slagene, og idag har jeg fått laget både lunsjmuffins og eplekake. 

Oppskriften på lunsjmuffinsene har jeg fått av min kollega Line og den skal jeg dele med dere en annen gang -hvis jeg får tillatelse... De er geniale å ha både i sekken på tur og i fryseren hvis man trenger noe kjapt å servere gjester.

Beklager elendige og mørke bilder. 
Jeg rakk ikke å ta bilder før mørket falt på...
Haha.
Jaja.


God helg!


onsdag 12. november 2014

Småheklerier


Den første tiden i permisjon er bare nytelse altså!
-Særlig når jeg er så heldig at lillemor sover og spiser godt.

Likevel går dagene fort og jeg føler ikke at jeg rekker stort. 
-Men så har jeg ikke stort jeg skal rekke den første tiden heller, heldigvis.




Jeg koser meg med rolige dager og småhekling. Jeg har lagt de største hekleprosjektene på hylla, 
så nå går det mest i smokkesnorer, hårspenner og hårbånd. 

Det er supre smågaver, så dersom noen er interessert så hekler jeg på bestilling. 
Send meg bare en mail!


God onsdag!


onsdag 5. november 2014

Nye kasser på veggen


Når man ikke har råd til String-hylle er det kjekt at Søstrene Grene 
alltid har noen billig-alternativer på lur!

-Som disse kule kassene til en slikk og ingenting. Jeg har lenge lurt på hva jeg skulle ha på den smale veggen ved spisestuen, og nå fant jeg noe som var midt i blinken. Når sant skal sies tror jeg faktisk at String hadde blitt for bredt uansett...




Hyllene er ikke mer solide enn at de tåler en lykt og en vase -eller noen nette kokebøker. 
Det er igrunn greit så slipper jeg problemet med å overfylle kassene.

Mannen er litt flinkere til å få ting gjort enn meg, og han var lei av se de ligge på en stol i stua. Jeg har, selvfølgelig, i lang tid tenkt veldig på hvordan jeg skal plassere dem i forhold til hverandre, men han gjorde kort prosess og ga meg et par minutter til å finne det ut før han tok frem drillen. Jeg har litt å lære der, så det er godt at han gir meg et spark i ny og ne!




Planen er å male bakgrunnen i hver kasse hvit. 

Mannen syns ikke jeg burde gjøre det, med det argumentet at da ser det bare ut som det er noen rammer og ikke kasser. Jeg syns det blir litt mye trehvitt sånn som det er nå og tenker at det hadde vært fint med hvit bakgrunn...




Hva syns dere?


mandag 3. november 2014

♥ Fride ♥


Onsdag 29. oktober ble vår familie beriket med denne skjønne skapningen.

Fride er navnet, og hun var akkurat passe stor og tung da hun så dagens lys.




Jeg har storkost meg med rolige, fine dager på barselavdelingen. 
En stor takk til alle de fantastisk fine og flinke folkene som jobber på føden og barsel ved 
Sykehuset Telemark!


Nå er vi hjemme og nyyyter å sitte inne i varmen og se ut på det grå, triste været ute.


Jeg ønsker dere alle en finfin novemberuke!


søndag 26. oktober 2014

Tjukk og brei -men langt ifra lei!


Jeg føler meg "nettere" denne gangen enn jeg gjorde da jeg gikk gravid med gutta. 
Kanskje har det noe med at jeg denne gangen går gravid med ei jente..?

Rent vektmessig er jeg ikke langt unna, men nå får jeg på meg både sko og jakke -i motsetning til sist! Formen er fremdeles tipp topp, og jeg har nok av energi til å gjøre det meste!




Jeg skvatt litt til da appen igår plinget og sa "du er nå i svangerskapsuke 40". 
Det har gått helt uvirkelig fort, og bare det å lese "40" var nesten ett sjokk, 
selv om jeg er fullt klar over at det er en drøy uke til termin.

Denne uken har jeg hatt noen ærend i et forsøk på å skulle føle meg hakket freshere etter fødselen; 
en ny runde hos akupunktøren, en tur til frisøren og sist men ikke minst har jeg fått meg to nye rader med øyevipper.

Jeg har vel aldri nevnt det her på bloggen, men de av dere som følger meg på instagram fikk kanskje med dere at jeg i våres fikk meg øyevippe extensions. Det er ikke typisk meg å bruke penger på et slikt "skjønnhets-produkt", men for en befrielse det har vært! Aldri mer mascara, aldri mer sverte under øynene og ikke trenger jeg noe øyesminkefjerner heller! Vel verdt hver eneste krone, og vel verdt nytt besøk for påfyll hver 5. uke!

Under ser dere resultatet etter første gangen. Bildene er tatt i bilen før og etter! Det skal sies at jeg kommer "rett fra senga" på det første bildet, og har fått freshet meg litt mer opp på det andre, men som dere ser er resultatet ganske formidabelt!




Imorgen går jeg inn i min siste uke før termin. Jeg har fått orden på det meste denne uken, så nå blir det finpuss og gjennomgang av de siste tingene. I tillegg er ikke sykehusbagen mer enn halvveis pakket, så den bør vel ferdigstilles snarest den også...


Håper dere alle har hatt en fin høst-helg!



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...