onsdag 19. november 2014

Om treårs-omprogramering og julekalender


Det er én ting jeg er veldig glad for når det gjelder barneoppdragelse, og det er at mannen og jeg kjører i tospann og er helt enig i hvor vi skal legge listen, hva vi forventer og hvilke regler som vi ønsker å prioritere her i heimen.

Vi har et lite knippe med husregler. De er ikke nedskrevet, men mannen og jeg er enig i hva vi syns er viktig og ikke minst på hvilke områder vi tror at barna vil ha nytte av å ha "faste rammer". Det gir barna forutsigbarhet og ikke minst tror jeg at det gir dem trygghet. De vet hva som forventes, hva som er akseptert og hva som ikke er det. Jeg tror det gjør dem både trygge og selvstendige, og ikke minst er det godt å ha i baggasjen når de er hos andre.

I tillegg til kjærlighet og omsorg tror jeg at grensesetting og regler er noe av det viktigste man kan gi barna. Jeg tror ikke at guttene våre syns vi er strenge foreldre av den grunn. Erfaringsmessig, og forhåpentligvis, vil de takke oss i ettertid...




Lillebror er midt i en herlig tid, den såkalte treårstrassen. Vi opplevde aldri den med Lyder, som for tiden er inne i en mild 6-års-pubertet. Ja, det er mange navn og forklaringer på de forskjellige fasene barn skal gjennom. Snuppa mi, som er både klok og kunnskapsrik og som titt og ofte fungerer som min psykolog og rådgiver, ga meg en litt annen innfallsvinkel på treårstrassen. En vinkling som jeg tror det er viktig å tenke på for alle som har barn i denne alderen. Hun likte ikke ordet "trass" og omtalte det som en omprogramering. De er tross alt på sitt mest lærevillige og er som svamper på kunnskap og ferdigheter. Det er så mye som skal læres og så mange inntrykk. Det er ikke alltid så lett for en liten tass å få organisert kartoteket i topplokket, så da har det lett for å boble over og utløse frustrasjon. Vi må derfor veilede dem til å få sortert all informasjonen så det blir orden i kaoset. Med dette i bakhodet er det ikke like frustrerende hver gang han setter seg på bakbena og nekter å gjøre som han får beskjed om. Det å ikke bare se på ham som trassig men heller litt rådvill har gjort "jobben" litt enklere -uansett hvor frustrerende oppførselen hans måtte være.



Ja, melkekartongen har fått juledesignet og butikkene er alle 100% juleklare. Det får være greit, det er jo ikke lenge til advent. På bildet over ser dere årets julekalendere til gutta. Jepp, det blir ikke noe inspirerende, fint pyntet kalender med fine gaver og aktiviteter i år. Nope, i år kjører mor "det enkle er ofte det beste"-trikset. Morfaren har vært i Sverige og kom hjem med Lynet-kalender. Tipp topp det! Sannheten er at de sikkert blir like glade for denne enn om jeg hadde brukt timesvis på å både klekke ut, handle og pakke inn to gavekalendere. Jeg kommer nok tilbake dit, men i år passer det meg aldeles utmerket med en enkel variant. Desember skal vi uansett fylle med koselige aktiviteter og alle julefilmer er spart til kalenderen bikker månedsskiftet.


Happy onsdag!


3 kommentarer:

trollemor sa...

Hei!
Jeg følger bloggen din, og kjenner meg så utrolig godt igjen i innlegget om trass/omprogrammering og "det enkle er ofte det beste". Jeg har selv gutter på 7 og 4, og det er både trass og "tidlig--pubertet" på et høyt nivå hjemme hos oss. Skal nå prøve å bruke tipset om omprogrammering, og se om det ikke blir litt mindre frustrasjon hos både mor og sønn.
Med tanke på kalender, så blir det i år sjokoladekalender. Pakkekalender med ting "mor-synes-er-praktisk-greit-og-nyttig-som-sønnene-ikke-alltid-forstår" blir byttet ut med en sjokoladebit hver dag i denne koselige førjulstia. Guttene blir fornøyde, og julefilmer og pepperkakebaking blir det uansett :)

Ha en fortreffelig førjulstid!

Unknown sa...

Hei. Jeg har fulgt bloggen din en stunn og gratulerer med barn nr 3. Har selv tre voksne gutter, er nettopp pensjoert lærer. Dine vurderinger om barneoppdragelse er vel den samme som vi har fulgt, som det mest naturlige for oss. Belønningen din kommer kanskje ikke som takk fra barna, men heller at du ser at du har fått tre sympatiske barn som også andre enn du selv liker! desuten vil du sikkert etterhvert se at de fører mye av de samme prinsipper videre til sine barn. Det varmer mer enn noe annet å se å se at tre barnebarn også ser ut til å bli mennesker med empati, trygghet og fram for alt glade barn. Jeg har ingen blogg eller netadresse. Håper det kommer fram. Har aldri hatt et innlegg på blogg før- Hilsen Dorte

Unknown sa...

Takk for to fine tilbakemeldinger! Dorthe, jeg er så enig i det du skriver! Det er jo det man ønsker for sine barn; at de skal utvikle seg til å bli omgjengelige, sympatiske og empatiske mennesker. Jeg tenker også, som du, at det er viktig å gi dem gode verdier og sosiale egenskaper som de igjen, forhåpentligvis, fører videre til sine barn! :) Igjen, takk for fine svar!

Legg inn en kommentar

Takk for at du legger igjen en hilsen ♥ Klem Silje

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...