Ubudne gjester

Jeg har hatt ubudne gjester på døren i helgen.
Nei, jeg har ikke hatt innbrudd. Han kan vel ikke akkurat kalles gjest heller.
-Men ubuden, det var han!

Lørdag stod det en kar med sixpence og dress på trappen. Hadde det ikke vært for ørene, så hadde smilet hans gått helt rundt. Han er en av (altfor) mange "vitner" som har besøkt oss siden vi flyttet inn ifjor sommer.

Vitnet (idet jeg åpnet døren): Oi, skarpt lys idag?

Silje: Nei, jeg har diarè og ligger rett ut på sofa'n...

Vitnet: Ååå...oi....ja da så. Vel, jeg vil bare ta opp et viktig tema...

Silje: Det passer dårlig og dessuten er jeg ikke interessert. God tur videre.

Vitnet: Jeg vil ta opp det som skjer i Japan og snakke med deg om ikke dette er Guds vilje..?

Silje: Hade.

Da jeg kom inn igjen kikket jeg ut vinduet og så at det myldret av "dem" i gaten. Argh, jeg blir så sint, veldig sint! Tenk at disse menneskene, som liksom skal være så rettferdige og gode, bruker det som skjer i Japan for å nå frem med sitt budskap! Skammelig! Jeg blir altfor provosert til å klare å gjøre som min bror; invitere dem inn og ta en skikkelig debatt! Nei, egentlig syntes jeg bare synd på sånne som dem, og har mest lyst til å bare fortelle dem at de lever på en løgn og at de har blitt hjernevasket siden barndommen...

-Og apropos hjernevasket. Jeg var en gang på kino og så en veldig god dansk film som het "To
Verdener". Absolutt verdt å se for de av dere som ikke har sett den...

Nei, nå håper jeg at ryktet går i miljøet om at her i huset er vi ikke er spesielt interessert i å høre budskapet deres. Ikke skal vi kjøpe eiendom eller! Sist de stod på døren skiftet de nemlig galant tema da de forstod at vi ikke var interessert i å høre om deres trosretning, og lurte på om ikke vi hadde vurdert å kjøpe leilighet i Spania... Si meg, har vitnene begynnet med eiendomssalg også nå, eller? Følge med i tiden ja, viktig det skjønner jeg... Kanskje var det bare en lur megler kamuflert som et vitne... ;)

En annen gang stod et vitne så nærme døren at jeg skvatt til da jeg åpnet. Med en halvnaken Lyder på armen sa jeg at som hun sikkert kunne se, passet det litt dårlig, og lukket sakte døren. Hun klarte akkurat å hive en bok gjennom dørsprekken før den gikk i smekk: "Hva er det bibelen egentlig sier?". Jeg kunne ikke dy meg og bare måtte bla litt i den før den gikk i søpla. Religion er interessant og jeg tar gjerne en diskusjon, men jeg vil helst ikke at noen prakker det på meg. Dersom jeg er interessert i deres trosretning, oppsøker jeg dem når og hvis jeg selv ønsker det!

Jeg sa til mannen at jeg har skrevet et sinna-innlegg...

Mannen: Om hva?

Silje: Jehova. -Eller rettere sagt de ubrukelige vitnene hans...

Mannen, spøkefullt med et flir om munnen: Du, hva om det viser seg at det er de som har rett..?
Silje: Jeg syntes fremdeles at metodene deres for å nå frem med deres tro er både feil og uetisk, og de går langt over streken når de utnytter katastrofer for å fremme deres budskap.

Mannen: Jaja, kanskje en dag sitter de der og tenker "de skulle ha hørt på hva vi hadde å si"... ;)

Som dere ser hadde jeg litt sjokolade stående til å roe ned sinnet... Det hjalp ;)

Håper dere har hatt en fin helg, med eller uten besøk på trappen!