Du vet du er høygravid...

...når du sitter og leser og hviler interiørbladet på toppen av "lensmannsmagen", og du plutselig har hoppet 3 linjer lenger ned i artikkelen fordi en liten tass i magen bare vil minne deg på at han er der. Sånn er det her om dagen, og det er et godt tegn.

Jeg skal ikke kjede dere med mange innlegg om graviditet og hormoner i ubalanse her på bloggen, men det er jo tross alt en del av hverdagen min for tiden, så jeg tok meg frihet til å skrive et lite innlegg om det idag...

Kaninen fikk Lyder av Lotte til jul. Den skal flytte inn i tallerkenrekken på rommet hans. Må bare få den opp først...

Som sist har vi også denne gangen valgt å holde navnet for oss selv. Vi har ikke lagt skjul på at det kommer nok en gutt, men akkurat navnet har jeg ikke villet publisere for offentligheten enda. Jeg syntes det er fint å kunne introdusere ham når han kommer. For meg vil det føles rart å referere til en baby inni magen med navn og snakke om ham som om han allerede er født. Mulig det er jeg som er sær, og mange skjønner ikke hvorfor jeg (jeg må nesten si "jeg", for mannen har absolutt ingen formening...) absolutt må holde det hemmelig, men for meg føles det naturlig å gjøre det sånn.

Diverse bilder fra kjøkkenet...

Siden jeg gikk langt over termin sist, og jeg ikke orker tanken på det igjen, har jeg valgt å gå litt alternative veier denne gangen. Igår hadde jeg min første runde med modningsakupunktur. Kjenner at jeg får nesten fnatt bare av ordet, da jeg ikke er spesielt stor på alternativ medisin og utradisjonell behandling. Det skal, visstnok, øke sjansen for både å føde nærmere termin og gjøre kroppen mer forberedt for en fødsel slik at det går "lettere". Dersom det er et snev av sjanse for dette tenker jeg at da er det absolutt verdt et forsøk! Vel, det gjenstår å se...

Er det kanskje noen av dere som har erfaring på området?

Alltid fint med bilder av seg selv med selvutløser... Tok bildet i helgen, derfor litt annerledes lys enn de andre. -Og skulle jeg ha levd opp til bildet, burde jeg vel ha blogget om krig og fred og politikk og sånn...

Det er 5 uker til termin, og noen har ytret ønske om å få se bilde av meg og magen. Jeg har, noe ufrivillig, latt meg overtale. -Og da blir det som dette: et tullebilde. Jeg er mindre enn sist (da så det ut som jeg tilhørte hvalross-familien) så det er deilig å ikke være fullt så stor og tung denne gangen.

Jeg ønsker dere alle en god jaunaruke -med eller uten stor mage!


PS: Mannen pleier å titte innom bloggen med jevne mellomrom. Han har jo fått gjennomgå i det siste, uten at det syntes å gå nevneverdig inn på ham. -Men, igår så han innlegget om blomstene og sa noe sånt som "Hæ, nye tulipaner?", og kikket bort på spisebordet. "Se der ja, nei de har jeg ikke lagt merke til". Det er ikke det at han ikke har kommentert dem, for det forventer jeg ikke. Han har faktisk ikke sett dem.

PSS: Tulipanene er forøvrig visne -allerede. Hadde jeg hatt energi og overskudd skulle jeg ha klaget på dem, for det er det absolutt grunnlag for, men jeg tror ikke at jeg gidder. Jeg var jo så dum at jeg kjøpte dem...