Tid for auksjon!

Endelig!

Igår var dagen da en av de lokale auksjonsforretningene endelig skulle auksjonere bort middagsbestikk i Opphøyd Rose til 12 personer! Det er noe av det som står høyest på ønskelisten min nå. Jeg er svak for sølv og kan ikke tenke meg noe lekrere enn Opphøyd Rose!

Auksjonen startet 12.00. Jeg var på plass kl. 10.00 for å registrere meg og ta en titt på sølvtøyet. Etter at Lyder var levert hos mimmi og morfar, rakk jeg å kjøre ned på huset og male siste strøk på vinduet på rommet til Lyder, før det bar tilbake til auksjonslokalet.

Jeg var på plass i 14-tiden, og da hadde de ikke kommet lenger enn til maleriet "Landskap" på nr. 232. Sølvtøyet startet på nr.390... Jeg fant plassen min; en dyp, myk rokokkosofa med høy rygg langt bak i lokalet. Jeg hadde god tid og nøt medbragt banan og et grovt rundtsykke. Vaffellukten var fristende, men jeg ville ikke ta sjansen på å miste plassen min...

♥♥♥

Noen menneskekjenner er jeg tydeligvis ikke. Jeg saumfarte lokalet etter storkjøpere, og innså etterhvert at jeg hadde bommet totalt på hvem som bøy og hvem som var på søndagstur. -Men jeg traff på ett punkt -desverre: Mine antagelser om at det ikke bare var jeg som hadde planer om å komme hjem med sølvtøy var korrekte...

Jeg kjente at nervene begynte å gjøre seg gjeldende jo nærmere nr.390 vi kom. Jeg satt klar med penn og katalog og skiltet med nr. 4 lå klart. Jeg varmet opp med å få tilslag på en "Boks med div. smykker" til langt under utropspris. Ikke værst -jeg var i siget!

Ettersom sølvtøyet var de siste artiklene på dagens auksjon begynte jeg å bli bekymret for hvor mange som fremdeles satt igjen i lokalet. -Men det som kankje bekymret meg aller mest var alle de som kom nå!

♥♥♥

Vel, bekymringene mine viste seg å være berettiget. Min superplan om å være den mystiske budgiveren ingen så, falt helt i grus og jeg rakk å hive hånden med nr.4 skiltet i været et par ganger før jeg ble totalt overkjørt av ivrige auksjonsgjengere som bøy både fra lokalet og over telefonen. Ikke bare visste de hva de ville ha, men de skulle ha det -koste hva det koste ville!

Skuffelsen var stor. Butt'en og gyngehesten jeg hadde vurdert hadde gått for lengst, så der var det ikke mulighet for et trøstekjøp engang.

Jeg betalte for smykkene og innså at boksen med innhold ikke engang var verdt auksjons-salæret. Med unntak av noen perlekjeder som jeg kan ta ifra hverandre og bruke til diverse hobby-sysler går vel resten til Fretex der det kan finne en eier som har sans for smykkene enn jeg har.

Jaja, jeg er en auksjonserfaring rikere...

Bedre lykke neste gang!